Blant annet etter tips fra Ukens Pappa uke 25 tester permisjon.com hvordan det er å dra på sykkeltur i Nordmarka med barn i permisjonsalder.

Turen går til Bånntjern

Forberedelser og utstyr
Det første spørsmålet som dukker opp er om barnet på 9 måneder er stor nok for å kunne være med i sykkelvogn. Må ungen kunne sitte? Om man googler dette finner man mange erfaringer og ulike anbefalinger. De fleste virker å mene at barnet bør være over 1 år.
På XXL får vi gode tips om utstyr for å dra på sykkeltur med de aller minste. Hamax sine sykkelseter for de minste er beregnet for barn fra 9 måneder, og sykkelvognene er ifølge produsentene beregnet for barn fra 1 år og oppover. Fysikken til de små varierer imidlertid veldig, så leverandørene anbefaler at man tar kontakt med en barnelege om man er usikker. Det viktigste er at ungen kan sitte stødig og at nakken er sterk nok for å holde hodet med hjelm oppe.
For de aller minste finnes det i tillegg en egen «innsats» for barn helt ned til 6 måneder, «Burley Baby snuggler«.

Ettersom testpanelet skal på tur med en 9 måneder baby og storesøster på 3, klinker vi til med:
– Sykkelvogn for 2 barn: Burley HoneyBee
– Ekstra innsats for baby 9 mnd: Burley Baby snuggler
– 2 stk justerbare barnehjelmer (Bell Zoom JR)

Inni sykkelvognen med innsats for minstemann

Vel hjemme fra XXL er pappa og barn klare for tur i marka. Heldigvis er utstyret svært enkelt å sette opp, så det tar ikke lang tid før sykkelvognen er klar for tur. Bak i sykkelvognen er det også god plass til ekstra utstyr og provianter, og klok av erfaring med turer der barna blir lei av reise, lasser vi på med noen småleker og provianter.

Med alt pakket og klart dukker turens første utfordring opp; hjelmen til den minste «passer» ikke så godt i sykkelvognen. Når vi justerer hjelmen til å passe hodet, stikker en såpass stor del av hjelmen bak slik at hodet blir dyttet frem når hun ligger i innsatsen. Lystig stemning snur straks til skrik og vræl når hun blir forsøkt festet på denne måten, og pappa må til pers for å løse situasjonen om det skal bli tur.
Det gjøres flere vurderinger; ungen er tross alt spent fast til en vogn med supersterk aluminiums ramme, som ifølge selgeren på XXL kan kastes ut fra en 3dje etasje uten å bli ødelagt. Trenger hun hjelm når hun er godt polstret inni vognen?
Løsningen blir at innsatsen bygges ut ved å pakke sammen et pledd bak hoveddelen av innsatsen, slik at det blir bedre plass til hjelmen på første del av turen. Etter hvert som vi kommer opp i Marka fjernes imidlertid pleddet, og på de mindre utsatte sykkelstiene kjører minstemann uten hjelm, men er ellers godt polstret.
Om noen har tips til bedre hjelm eller andre løsninger, skriv gjerne i kommentarfeltet til denne artikkelen!

Det blir med andre ord klart for sykkeltur, og pappa med barn tråkker oppover gjennom Marka i oppholds-, men vekslende vær. Ettersom det er første tur sikter vi mot en kortere distanse, og peiler oss inn mot Bånntjern; en av Nordmarkas mange perler.

Til å starte med klager 3-åringen på at det er litt trangt i vognen, men det tar ikke lang tid før fokuset flyttes over på andre ting. Utsikten er god, og fartsfølelsen er tydeligvis ekstra god i sykkelvognen, for det kommer latter og godlyder fra vognen når det kommer nedoverbakker. Overraskende nok er humpete stier også ekstra moro for barnepanelet. Minstemann presterer også å sovne på den korte turen vi tar.

Fremme på Bånntjern er det idyll om man ser bort fra noen plagsomme myggsvermer. Mating av ender, fortæring av nistepakken og ekspedisjon i skogen gjør turen komplett, i hvert fall for 3-åringen som tydelig setter pris på naturen. Minstemann er mindre entusiastisk, men virker fornøyd med å dra på tur med søster og far.

Det er mye positivt å trekke frem for denne aktiviteten. Utover utstyret som trengs er det gratis, god trening for far, og forhåpentligvis stimulerende for barna å komme seg ut i naturen. Ender opp med en klar anbefaling for far og barn!

For pappa:
For baby:

For forslag til sykkelruter i Marka, se forslag til over 150 sykkelturer på nettsidene til Skiforeningen.