Når sommeren er på hell og ruskeværet setter i, kan det høres fristende ut å søke dekning i en kinobunker med poden. Men hvordan fungerer egentlig dette, og får far (og ungen) nyte en filmseanse på rundt 2 timer? Eller blir det et hylekor med frustrerte babyer som vil røre på seg?
2 pappaer med barn trapper opp på Colosseum Kino i Oslo for å teste tilbudet på vegene av permisjon.com. På lerretet går «The Heat» med Sandra Bullock. Forhåpentligvis lett underholdning for far, men heller usikkert på hvordan effekt Bullock har på babyene. Ingen av pappaene (eller barna) har vært på babykino før dette, og forventningene varierer.

Babykino er utbredt i alle de største byene i Norge. I Oslo er det babykino på Colosseum, Ringen og Symra, og på nettsidene til babykino i Oslo kan vi blant annet lese at det er «…dempet belysning og lyd, det er anledning til å amme og for å gå til og fra salen.»

Det første som slår oss når vi bestiller billetter, er at tilbudet er noe begrenset. På telefon med kundeservice i Oslokino får vi høre at samme film går på samtlige babykinoer hele uken. Det går altså ikke an å velge mellom flere titler, om man vil på babykino en bestemt uke.

Når vi skal bestille plasser til filmen, ser vi at det er mange ledige plasser på dagens forestilling. Kinosalen er liten, og vi velger en plass bakerst for å kunne ha tilgang til utgangen om det skulle være behov for å komme seg ut.
Og når vi ankommer kinoen er det dukket opp mange fler enn det skulle tilsi på bookingsiden. Nesten alle som dukker opp er mammaer med baby. Er babykino et drop-in tilbud for mammaer?

Vi lar oss ikke skremme, og bunkrer opp med snop, drikke og babymat før vi går inn i salen. Den ene babyen har nettopp sovnet, og blir plassert rett utenfor inngangen til kinoen, slik at vi kan høre om han våkner. Andre babyen er våken, og forhåpentligvis klar for en liten dupp ila filmen.
Lyset dempes, og kinoen starter…

Babyer som leker under kinoforestillingen

Starten av kinoen går forholdsvis rolig for seg. Overraskende lite bråk i salen, men vi aner at en av ungene på raden foran begynner å bli litt urolig ganske tidlig i filmen. Og etter 30 min våkner ungen som sov ved inngangen. Unge nr 2 blir tørst. Ungen blir litt urolig av å sitte stille på fanget, og ungene ender med å krabbe litt på raden foran inngangen. Sandra Bullock stråler på lerretet og får salen til å le i flere omganger. Ungene begynner å utforske spennende trapper med morsom belysning. Pappa trekker frem hemmelig våpen fra stellebagen; en ladning Duplo og assorterte babyleker. Ungen på raden foran er etterhvert blitt mer og mer urolig og gråter i et par omganger. Ene ungen kommer ut av synet og må hentes par rader nedenfor av pappaen. Ungen får et middagsglass med mat. Nei, ungen vil ikke sove.

Kort oppsummert virker filmen å være uinteressant for barna i testpanelet. Å sitte i en kinostol i 2 timer ser heller ikke ut til å være en slager, men det virker som om seansen ble «reddet» ved at ungene fikk leke litt med hverandre, samtidig som at det var en ny og litt spennende atmosfære i kinosalen. Og far sitter igjen med litt blandede følelser. Forestillingen ble nok litt amputert av podene som stadig måtte passes på og som ikke alltid var helt tilfredse, men til tross for alle avbrekkene fikk vi med oss det meste av filmen.
For å konkludere virker babykino å være et tilbud til babyforeldre som trenger å komme seg ut. Om man skal se det positive i aktiviteten, er det en god avveksling fra hverdagen som småbarnsforeldre. Mange av barna virket rolige under filmen, og for de som har barn som sovner under slike omstendigheter kan det være en god match for forelderen.
Men sammenlignet med andre aktiviteter som er testet ut på permisjon.com er dette en av de mindre stimulerende og spennende aktivitetene for barn.

For pappa:
For baby:

Annen praktisk info:

• Foreldre kan ønske seg kinotitler for visning på babykino på Oslokino sine nettsider: http://www.oslokino.no/babykino/
• Babyer kommer gratis inn på babykino

Kommenter gjerne denne artikkelen dersom du har erfaringer med Babykino!

Har pappaer i permisjon noe å gjøre på Tusenfryd?
De aller fleste virker å tenke at Tusenfryd er en fornøyelsespark for ungdom og familier med barn i skolealder. Det var derfor flere i permisjon.com som dro på smilebåndet da det kom et forslag om at vi kunne teste ut Tusenfryd for pappaer i permisjon.
Men vi tok en telefon til Tusenfryd og fikk prate med en utrolig hyggelig kundebehandler. «Å, joda! Det er masse tilbud på Tusenfryd for foreldre med babyer!» Vi fikk listet opp lengre liste over aktuelle attraksjoner, og med det var nysgjerrigheten vår tilstrekkelig pirret. Tusenfryd skulle testes!

4 pappaer med barn inntar Tusenfryd

Etter to utsettelser pga dårlig vær, tropper 4 pappaer med barn opp på Tusenfryd en solfylt fredag i august. Vi blir møtt av en hyggelig parkvakt som gir oss praktisk informasjon og hjelper oss planlegge hvilke attraksjoner vi bør teste ut. Det viser seg at Tusenfryd har 6 bleieskiftstasjoner, selger barnemat på spisestedet Vertshuset, og har ikke mindre enn 14(!) attraksjoner som er tillatt for pappaer med baby. Parkvakten anbefaler at vi setter av godt med tid, og vi innser at vi ikke vil rekke over alt med de 3-4 timene vi har satt av til parken.

Forventningsfulle triller vi oppover mot «Barnefryd» der flere av de passende attraksjonene er samlet. Vi tenker å starte rolig og stiller oss i kø for «Bestefars bil», en rolig tur på skinner med en fin veteranbil. Køen ser ut til å gå fort, men når vi endelig har kommet fremst i køen, beklager en hyggelig svenske at bilene har stoppet på grunn av tekniske problemer. Vi venter et par minutter før vi innser at vi bør stille oss i en annen kø.
«Froskehoppet» er rett ved, og virker å ha liten kø (inntil alle fra Bestefars Bil har stilt seg der). Her blir man heist opp og «hopper» rykkete opp og ned et lite tårn. Ut fra reaksjonene på de som prøver attraksjonen ser det ut til å være en slager for barn i 8-12 års alderen. Vi er de eneste med babyer, og vi registrerer at flere smiler når en 69 cm lang baby festes i et altfor romslig sete. Froskehoppet starter med å gå rolig oppover, og ungen kan knapt se over bøylen som holder henne fast. Plutselig kommer første rykket, og ungen griper ekstragodt om pappas arm som brukes som ekstra sikkerhetsbelte. Pappa ler til ungen «tjoho!», som et forsøk på å fortelle ungen at dette skal være moro. Men ungen svarer med å suge ekstra hardt på smukken. Enda et rykk, og barna jubler i plassene rundt. Og det fortsetter en 2-3 ganger før det uunnværlige skjer. Ungen bryter ut i gråt rett før runden er avsluttet. Pappaen trøster og to av de andre pappaene står over attraksjonen.

Liten baby på vei opp «Froskehoppet»

Vi går videre til «Bestefars bil» som viser seg å være en fin tur for barna. Ungen som sitter foran får holde på rattet og kjører en rolig runde gjennom landlige omgivelser og en tunnel. Godlyder registreres fra ungen, og far synes det er moro å se barnet kose seg. Godkjent!

Så drar pappa-gruppen mot neste område vi har blitt anbefalt, og passerer «Tømmerstupet» som mange kjenner som en gammel slager. To «Froskehopp-pappaene» stiller seg i kø mens de mer fornuftige står over og tilbyr seg å ta bilder. Køen er lang, men går forholdsvis fort, og begge pappaene ender opp i samme tømmerstokk. I det tømmerstokken glir avgårde virker barna å ha forskjellige oppfattinger av attraksjonen. Den ene lager godlyder, mens den andre virker mer bekymret. Det hele fortsetter i forholdsvis kontrollerte former, inntil det siste stupet nærmer seg. Pappaene holder godt rundt ungene og prøver en smittende jubel nedover stupet. Men nok en gang lar ikke jubelen seg smitte like lett, og ikke minst har begge ungene fått en aldri så liten dose vannplask rett i ansiktet. Denne gangen står sirenene på for fullt, og ungene er ikke like lette å trøste. Med litt ekstratrøst og innkjøp av nøkkelring fra turen som ungen virker å like, roer situasjonen seg og vi kan trille videre i parken.

Det blir tid for at de yngste av barna skal sove, og mens «tømmerstup-pappaene» skifter bleie og gir mat, ser de to andre pappaene sitt snitt til å ta «Thundercoaster». En fin fordeling som virker å øke moralen i leiren.

Pappaer kan ta Thundercoaster mens barna sover

I løpet av oppholdet testes et par aktiviteter til; «Skippertaket» og «Den aller minste berg-og-dal-banen». Under disse ser vi samme mønster hvor vi ser at de minste barna ikke deler samme glede med drypp av adrenalinfremkallende attraksjoner. Det er likevel flere oppturer med mye morsomt for barna å se på.

Oppsummering
Tusenfryd er en fantastisk fornøyelsespark, og det er et imponerende tilbud de kan skilte med for pappaer med unger i permisjonsalder. Men på mange av attraksjonene som er tillatt for pappaer med baby, er det på langt nær alle som kan beskrives som positiv underholdning for barna. Så her vil vi anbefale pappaer å ikke bli for ivrige, men å velge attraksjoner som er tilpasset ungens dagsform. Vi rakk ikke komme over halvparten av de aktuelle aktivitetene, og registrerer at det er en menge «roligere» aktiviteter som antakelig i større grad passer de aller minste. Særlig de attraksjonene som er merket med grønn farge på oversikten i parkkartet bør være trygge valg om man skulle være usikker.
Vi registrerte også at det er et imponerende badeland på Tysenfrypd; «BadeFryd» som ser ut til å ha potensiale til å være en utmerket plass for pappaer med barn som er glade i vann.

Lite energi igjen hos barna etter dag på Tusenfryd

TIPS:

• Dra på en ukedag (man-tor) utenom ferien om du kan for å slippe køer
• Om man drar i grupper kan noen ta «pappa-attraksjoner» på rundgang mens andre passer ungene (mens de sover?)
• Husk badetøy om dere vil teste ut badelandet på Tusenfryd
• Kjøp billetter på nettsidene til Tusenfryd for å slippe billettkø
• Ta med skift – ungen kan bli våt på enkelte attraksjoner!

Lenker
Hjemmesiden til Tusenfryd

For vurderingen under har 2 av pappaene som har deltatt gitt hver sin score, og så publiserer vi snittet av disse to.

For pappa:
For baby:

Barn som vokser opp i vår stadig mer digitaliserte verden oppdager tidlig nettbrett. Så snart de lærer seg å krype og utforske verden, tiltrekkes de av disse magiske platene med lysende touch-skjermer. Fra tidligere generasjoner har vi lært at det er stimulerende for babyer med pekebøker og at foreldre starter å lese for barna så tidlig som mulig. De siste årene har det også florert med app’er for de aller minste; alt fra puslespill, huskespill og altså interaktive barnebøker.

Permisjon.com er blitt oppfordret til å teste ut Pickatale, en «app» (i skrivende stund foreløpig kun for iPad) med mange barnebøker for barn i alderen 0-8 år. Ved første øyenkast ser dette spennende ut og potensielt interessant for pappaer som vil lese for poden, og vi har derfor testet tjenesten i noen uker for å kunne dele våre erfaringer med andre potensielle brukere.

Hva er Pickatale?
Pickatale er et nytt, stort digitalt bibliotek av norske, interaktive barnebøker for barn fra 0-8 år. Her kan man laste ned bøker til din iPad, og lese for poden, som også kan trykke på alt som vises på skjermen. Når poden trykker på skjermen, forteller en stemme hva man har trykket på. Man kan også få boken lest opp av en dyktig forteller. Her har Pickatale valgt fortellere fra øverste hylle, som blant annet Inger Teien og Nils Ole Oftebro.

Pickatale har en mengde barnebøker

Som test for permisjon.com har vi lastet ned bøker for de aller minste, og testet ut hvordan disse kan brukes i en pappapermisjon. Bøkene som annonseres å være i kategorien for barn fra 0-1+ år er for testpanelet ukjente, men krediteringen avslører at dette bør være kvalitetsprodukter. Illustrasjonene er moderne og fine, og Google avslører at illustratørene er erfarne barnebokillustratører som får toppkarakter av sine klienter.
Teknisk sett er dette altså kvalitetsprodukter. Men hvordan opplever de minste barna Pickatale?

Vi tester bøkene
Permisjon.com har ila juli 2013 testet Pickatale på to barn i permisjon (8 og 10 måneder) samt deres storesøsken (3 og 4 år).
Som alt på iPad virker også Pickatale spennende for de aller minste. Pappa plasserer poden i fanget og velger en av bøkene. «Lille Mie og katten» er en av bøkene som anbefales for 1+ år, og vi åpner denne. Pappa begynner å lese med sin beste fortellerstemme, og hva gjør poden? Jo hun trykker. Trykker masse på skjermen, for hver gang hun trykker sier Pickatale hva hun trykker på. «Katt!» «Katt!» «Nese!» «Nese!» «Værhår!» Poden synes det er gøy, men pappa er litt usikker på om dette er måten det skal gjøres på. Dette kunne muligens være lærerikt for en unge som skal lære seg ordene, men for en baby på under 1 år som ikke kan forstå ord eller snakke, oppleves dette som støy for pappaen i testen. Vi valgte derfor å skru av lyden for å få ro til å fortelle historiene vi skulle lese og heller fortelle poden selv hva hun peker på om det skulle passe.

Bøkene for de minste har fine tegninger. De virker å appellere til de aller minste med enkle former og tydelige kontraster. Om man velger å få boken lest opp, hører man en velartikulert stemme som leser sakte og tydelig. Eneste test-pappa har å utsette er at historiene for de aller minste er litt kjedelige for pappaen som skal lese dem. Etter tidligere runde på Litteraturhuset har vi jo lært at det finnes mange barnebøker for de aller minste som både har alle kvalitetene som appellerer til barn, samtidig som de kan være morsomme for voksne. Et par papper i Permisjon.com har for eksempel blitt glade i barnebøkene av Tora Marie Norberg og Stina Wirsen som med humor også kan appelere til pappaer samtidig som at de virker å treffe blink hos de minste.
Men arkivet til Pickatale er som vi forstår voksende. Kanskje kan vi håpe det dukker opp noen nye titler som appellerer mer til pappaer?

Under testen oppdaget vi at det var mange gamle klassikere i arkivet til Pickatale. Historier som blant annet Keiserens nye klær og Skjønnheten og udyret er alle representert med kjempefine, nye illustrasjoner og gode fortellerstemmer. Selv om disse var anbefalt for barn rundt 5-6 år hadde vi
god erfaring med å lese litt improviserte og forenklede versjoner av disse.

For øvrig synes storesøskene det var spennende å få lest opp historiene. Særlig 4-åringen hadde glede av dette, og kunne på egenhånd bli fenget av historiene som ble lest opp.

Mer om Pickatale
På nettsidene til Pickatale kan vi lese at de er et barnebokforlag på nett. De dropper altså å distribuere bøker på papirformat, men lager heller digitale, interaktive versjoner av barnebøker for nettbrett. Tjenesten er som nevnt i skrivende stund kun tilgjengelig på iPad, men er lovet å komme for Android om ikke lenge.

Oversikt over bøkene i arkivet

Vi har altså testet Pickatale for iPad, og når vi søker etter Pickatale på AppStore, få vi opp en mengde treff. Først blant treffene finner vi Pickatale: Barnas bibliotek, etterfulgt av en rekke barneboktitler. «Barnas bibliotek» er tjenesten vi skal teste ut, her kan man abonnere og laste ned alle bøkene som er tilgjengelig til enhver tid på iPad’en. Selve app’en er gratis og forholdsvis liten (ca 15MB), og gir deg umiddelbart oversikt over dets rikholdige arkiv. Når vi tester tjenesten er det 76 bøker i arkivet, og flere av bøkene har kommet ila tiden vi har testet tjenesten. Arkivet er med andre ord fortsatt ungt og raskt voksende.

Hvordan fungerer Pickatale?
Når man blar gjennom bøkene i arkivet til Pickatale må man velge en bok og laste den ned før man kan starte å lese den. Stort sett alle bøkene krever at man har et abonnement på tjenesten (koster 49,- per måned), men etter samarbeid med Pickatale har vi fått muligheten til å tilby 1 måned gratis abonnement (1,- NOK av tekniske årsaker) for nysgjerrige lesere av permisjon.com!

Å opprette en konto i Pickatale er raskt og ukomplisert; man velger å opprette en konto, fyller inn rabattkode: «permisjon», din e-post og ønsket passord og fyller inn nødvendig betalingsinformasjon. Merk at du aktivt må melde deg av abonnementet dersom du ikke ønsker å bruke tjenesten etter prøveperioden.

Opprette konto i Pickatale

Etter å ha opprettet konto, kan du laste ned så mange bøker du vil. Bøkene vi har testet ut varierer mellom 10MB – 40MB per bok, så det burde være uproblematisk med et knippe utvalgte bøker med tanke på plassbruk på iPad’er.

Oppsummering
For å oppsummere virker Pickatale å være et flott produkt for pappaer som vil lese med poden. Test-pappaen ønsker seg sprekere titler for de aller minste, men produktet holder en svært god teknisk kvalitet, og er ikke minst veldig praktisk når man skal på tur og ikke ønsker å pakke en bunke med bøker. Vi er litt usikre på hvordan prismodellen vil oppfattes av brukerne. Om man er glad i bøker er 49,- NOK i måneden er en liten sum i sammenligning med mye annet man bruker penger på.
Når man også får uforpliktende tilbud om å prøve tjenesten for 1,- NOK første måneden (ved å fylle inn rabattkode «permisjon» ved registrering på Pickatale) er dette noe vi vil anbefale alle bokglade pappaer på det varmeste!

For pappa:
For baby:

Pappaer@permisjon har nok en gang vært ute og testet et av Oslos mange tilbud. Denne gangen anmelder vi barneavdelingen på litteraturhuset, et sted som av en pappa@permisjon.com og hans nå halvannet år gamle sønn har blitt flittig besøkt gjennom hele det siste halvåret.

På Litteraturhuset kan du få tips om de beste barnebøkene

Litteraturhuset ligger på hjørnet av Parkveien og Wergelandsveien, og har nå på sommeren en deilig uteservering knyttet til restauranten i første etasje, der du selvsagt også finner en bokhandel. Vi er tross alt i et Litteraturhus. Restauranten har, i tillegg til svært gode og ikke altfor dyre lunsjretter, god tilgang på barnestoler, og egner seg godt for de av oss som har barn som er rolige nok til å bli tatt med på den slags. Nok om restauranten og over til dagens tema: barneavdelingen i tredje etasje.

I det du stiger ut av heisen i tredje etasje møtes du av knaggrekke i barnevennlig høyde og koselige veggmalerier. Begge rommene der oppe har fått navn etter figurer fra tusen og en natt. Nedjma er navnet på den store spisesalen der det på hverdagene blir spist matpakker både av store og små. I helgene er det enkel servering av den gode gamle kafeteriasorten; pølser, kaffe, kaker, vafler og saft. Perfekt sted å slå i hjel noen timer en regntung høstdag. Mer om hva som foregår her av ettermiddagsarrangement for ungdom kan du lese om på Litteraturhusets egne sider.

Sjeherasad – eventyrlig lekerom for de minste

Krona på verket er likevel rommet ved siden av, nemlig lekerommet, Sjeherasad. Det myke vegg-til-vegg-teppet, lekene, bamsene og ikke minst putekroken der barna hopper, baser og velter seg entusiastisk rundt. Min sønn lærte å forsere trapper her! Og selvfølgelig er rommet utstyrt med et fabelaktig utvalg barnebøker, fra de enkleste pekebøkene til litteratur tilpasset unger opp mot skolealder, og de som kan lese selv. Er du heldig (og har et barn som er stort nok til å nyte det) får du være med på fortellerstund. To ganger daglig er det høytlesning/fortellerstund, med bildene fra boka projisert på veggen. Fortellerne er dyktige, og barna elsker det!

Kort oppsummert kan man si at et besøk på litteraturhuset sjelden slår feil. De gangene jeg selv har vært her har jeg bestandig møtt på andre permisjonister, hyggelig betjening og unger som ser ut til å trives. Tilbudet passer perfekt til en regntung høstdag, men gir også fin avveksling fra ulike utendørsaktiviteter på sommerhalvåret. Tar man kontakt med de som jobber her får man dessuten masse gode tips til god barnelitteratur, og helt konkrete tips også til hva som kan passe for barn i akkurat den alderen ditt eget barn er.

For pappa:
For baby:

Kart til Litteraturhuset:

Blant annet etter tips fra Ukens Pappa uke 25 tester permisjon.com hvordan det er å dra på sykkeltur i Nordmarka med barn i permisjonsalder.

Turen går til Bånntjern

Forberedelser og utstyr
Det første spørsmålet som dukker opp er om barnet på 9 måneder er stor nok for å kunne være med i sykkelvogn. Må ungen kunne sitte? Om man googler dette finner man mange erfaringer og ulike anbefalinger. De fleste virker å mene at barnet bør være over 1 år.
På XXL får vi gode tips om utstyr for å dra på sykkeltur med de aller minste. Hamax sine sykkelseter for de minste er beregnet for barn fra 9 måneder, og sykkelvognene er ifølge produsentene beregnet for barn fra 1 år og oppover. Fysikken til de små varierer imidlertid veldig, så leverandørene anbefaler at man tar kontakt med en barnelege om man er usikker. Det viktigste er at ungen kan sitte stødig og at nakken er sterk nok for å holde hodet med hjelm oppe.
For de aller minste finnes det i tillegg en egen «innsats» for barn helt ned til 6 måneder, «Burley Baby snuggler«.

Ettersom testpanelet skal på tur med en 9 måneder baby og storesøster på 3, klinker vi til med:
– Sykkelvogn for 2 barn: Burley HoneyBee
– Ekstra innsats for baby 9 mnd: Burley Baby snuggler
– 2 stk justerbare barnehjelmer (Bell Zoom JR)

Inni sykkelvognen med innsats for minstemann

Vel hjemme fra XXL er pappa og barn klare for tur i marka. Heldigvis er utstyret svært enkelt å sette opp, så det tar ikke lang tid før sykkelvognen er klar for tur. Bak i sykkelvognen er det også god plass til ekstra utstyr og provianter, og klok av erfaring med turer der barna blir lei av reise, lasser vi på med noen småleker og provianter.

Med alt pakket og klart dukker turens første utfordring opp; hjelmen til den minste «passer» ikke så godt i sykkelvognen. Når vi justerer hjelmen til å passe hodet, stikker en såpass stor del av hjelmen bak slik at hodet blir dyttet frem når hun ligger i innsatsen. Lystig stemning snur straks til skrik og vræl når hun blir forsøkt festet på denne måten, og pappa må til pers for å løse situasjonen om det skal bli tur.
Det gjøres flere vurderinger; ungen er tross alt spent fast til en vogn med supersterk aluminiums ramme, som ifølge selgeren på XXL kan kastes ut fra en 3dje etasje uten å bli ødelagt. Trenger hun hjelm når hun er godt polstret inni vognen?
Løsningen blir at innsatsen bygges ut ved å pakke sammen et pledd bak hoveddelen av innsatsen, slik at det blir bedre plass til hjelmen på første del av turen. Etter hvert som vi kommer opp i Marka fjernes imidlertid pleddet, og på de mindre utsatte sykkelstiene kjører minstemann uten hjelm, men er ellers godt polstret.
Om noen har tips til bedre hjelm eller andre løsninger, skriv gjerne i kommentarfeltet til denne artikkelen!

Det blir med andre ord klart for sykkeltur, og pappa med barn tråkker oppover gjennom Marka i oppholds-, men vekslende vær. Ettersom det er første tur sikter vi mot en kortere distanse, og peiler oss inn mot Bånntjern; en av Nordmarkas mange perler.

Til å starte med klager 3-åringen på at det er litt trangt i vognen, men det tar ikke lang tid før fokuset flyttes over på andre ting. Utsikten er god, og fartsfølelsen er tydeligvis ekstra god i sykkelvognen, for det kommer latter og godlyder fra vognen når det kommer nedoverbakker. Overraskende nok er humpete stier også ekstra moro for barnepanelet. Minstemann presterer også å sovne på den korte turen vi tar.

Fremme på Bånntjern er det idyll om man ser bort fra noen plagsomme myggsvermer. Mating av ender, fortæring av nistepakken og ekspedisjon i skogen gjør turen komplett, i hvert fall for 3-åringen som tydelig setter pris på naturen. Minstemann er mindre entusiastisk, men virker fornøyd med å dra på tur med søster og far.

Det er mye positivt å trekke frem for denne aktiviteten. Utover utstyret som trengs er det gratis, god trening for far, og forhåpentligvis stimulerende for barna å komme seg ut i naturen. Ender opp med en klar anbefaling for far og barn!

For pappa:
For baby:

For forslag til sykkelruter i Marka, se forslag til over 150 sykkelturer på nettsidene til Skiforeningen.