I løpet av en pappapermisjon har man forhåpentligvis knyttet ekstra bånd til det lille trollet man har vært med over lengre tid. Særlig når barnet har blitt større, man har fått mer rutiner og begynt å glemme alt av søvnproblemer, bleier, skrik, skrål og gulp på alle klær, sitter man som oftest igjen med mange gode minner fra en unik periode i livet.
Hvordan kan man bedre markere avslutningen av permisjonen enn å forevige tiden hos en god fotograf? Ikke bare får man selv fantastiske bilder av gullungen i ett av øyeblikkene i livet de er på sitt mest sjarmerende. Bildene kan også deles med andre i familien. Er bildene riktig fine, kan man sanke inn bøttevis med bonuspoeng hos besteforeldre, og ikke minst fantastiske mor som har båret ungen frem til verden. Ofte viser det seg at moren opplever å ha vært gjennom en ekstra tøff periode i livet, og kan også i tenkte tilfeller være sulteforet på romantiske gaver fra far…
Utdrag fra bildeserie med snuppa
Ideen til babyfotografering kom etter at det ble tatt bilder av barna i barnehagen til storesøster. Det var ikke store forventninger til bildene, man forventet enkle og litt sterile bilder av barn som ikke helt har knukket «naturlige smil»-koden. Men disse bildene som var tatt av fotograf Ansgar Valbø var av et helt annet kaliber enn ventet. Da vi fikk bildene til gjennomsyn viste det seg at en etter en av barna strålte foran kameraet på hver sin unike måte. Med erfaring fra å ha sett en håndfull barnehagebilder tidligere, skjønte vi at Ansgar Valbø er en fotograf som har spesiell evne til å fange en nerve hos barna.
Fotograf Ansgar Valbø i aksjon
Vi ankommer lokalene til Ansgar Valbø en strålende formiddag, en forhåpningsful far med datter som nettopp har våket fra en dupp. Ansgar møter oss og viser oss til «et midlertidig studio», som for en utenfor fotofaget fremstår som alt annet enn midlertidig. Studioet er en lys, gammel stue, som i hovedsak er innredet med en stor hvit «foto-scene» og to store blitz-stativer. Og en smilende Ansgar, som helt fra starten begynner å bearbeide den lille jenta det skal tas bilder av.
I prat med Ansgar kommer det frem at han er en erfaren fotograf, med blant annet bakgrunn fra reklamefotografering, men som også ikke minst kan vise til flere oppdrag for en av Oslo-rockens store helter; DeLillos! Denne bakgrunnen kunne ikke fremstå som bedre for far, som følger maestroen i sitt arbeid.
I løpet av kort tid opparbeider Ansgar en imponerende kontakt med den lille fotomodellen, som synes det er stas med oppmerksomheten hun får. Ansgar gir instruksjoner og virker å ha kontroll over situasjonen, selv om far stadig blir usikker på hvor lenge jenta vil synes det er moro å posere. Men jenta holder ut, i nesten 2 timer! Far tilskriver denne uventede tålmodigheten til fotografens innsats for å få kontakt med jenta.
Fotomodell tar en velfortjent timeout i fotoseansen
Tiden flyr i en slik fotoseanse, og etter at økten var over føltes det nesten som man hadde vært på en fest. Smilet var klistret på far, og jenta var sliten etter å ha fått en overdose av oppmerksomhet og blitzregn. Og far var spent på hvordan resultatene ville bli fra seansen.
Allerede dagen etter kommer det e-post med lenke til et utvalg av bildene. Ca 80 grovsorterte bilder hvor vi må velge 10-15. Det viser seg å ikke være en så lett oppgave. Men far svelger noen kameler og plukker ut 15 av de forhåpentligvis beste bildene, som går videre til sluttbehandling hos Ansgar.
En uke senere er bildene ferdige. Timingen kunne ikke vært bedre, da gullungen skal feire sin første bursdag. En perfekt anledning til å overraske mor og farmor med et utvalgt bilde i passende ramme.
Bonuspoeng sankes, og det kommer godt med i en tid fortsatt preget av underskudd og regnskap for det meste. Forhåpentligvis kan far reise på guttetur neste helg med litt bedre samvittighet?
Et av flere blinkskudd!
- Kameravinkel:
Kom deg ned på barnas nivå. Som et utgangspunkt, bør et portrett av hode tas i nesehøyde og et helportrett fra hoftehøyde. Om øynene er med, bør de være i fokus. - Utsnitt:
Gå så nær at du utelukker alle uvesentligheter og har både en rolig forgrunn og bakgrunn. Alt som er uvesentlig i bildet gjør det svakere. - Anledning:
Det er ikke nødvendig med en spesiell anledning for å fotografere de små. De fineste bildene kommer ofte som et resultat av dagligdagse hendelser, som når barna leker med andre eller konsentrerer seg om sine egne ting. Slik unngår man også unaturlige positurer og klisjeer. - By på deg selv:
Din adferd og ditt humør smitter over på barna. Herm gjerne etter og vær et barn selv. Du vil bli overrasket over reaksjonene 🙂 - Tid:
Vær tålmodig. Gi deg selv god tid til å fotografere. De gode bildene kommer ikke raskt, men heller som et resultat av observasjoner over tid. Barna blir fort lei av kameraet og glemmer at det er der. Det er da fotograferingen egentlig bør begynne. - Lys:
Jeg styrer helst unna direkte sollys. Skyggen av et tre, et nordvendt vindu, overskyet vær eller til og med regn gir et fantastisk mykt og fint lys. Skru av blitsen på kameraet; blitsen gir de fleste bilder et hard og anonymt preg og bør ikke brukes med mindre det er strengt nødvendig. - Vær kreativ:
let alltid etter alternative og spennende vinkler og ikke minst; slipp deg løs og ta mye bilder. Med digitalkameraer koster ikke det noe annet enn tid. Vurder bildene nøye og finn ut hva som gjør at de beste bildene fungerer så bra. Vær kritisk og gjenta gjerne et tema til det sitter. - Mulighet:
Ha alltid kameraet med. Mulighetene oppstår når du minst venter det og garantert om kameraet ikke er med. - Utstyr:
Utstyr er et ikke-tema. Du kan ta fantastiske bilder med alt fra engangskameraer til mobiltelefoner. Et godt kamera kan gi deg bedre kvalitet, stabilitet og kontroll, men gjør deg neppe til en bedre fotograf. Bruk øynene og fotografer med hjertet, det gjør underverker og er dine beste verktøy. - Farge eller sort/hvitt:
Jeg er svært glad i sort/hvitt bilder. Uten fargene kommer ofte formene bedre frem og barns ansikt er jo et hav av vakre former. Om det skal brukes farger, bør det være bevisst, for eksempel som et harmonisk tema eller som rene komplementærfarger. Jeg styrer så langt som mulig unna store, fargede mønstre. Det tar som regel for mye oppmerksomhet fra ansiktet og gjør bildet rotete.
Oppsummering
Å ta babyfoto i løpet av permisjonen kan anbefales på det varmeste. Selve aktiviteten var i vårt tilfelle moro for far, og poden syntes tilsynelatende det var stor stas med både far og fotograf som gav massevis av oppmerksomhet og anstrengelser for å få henne til å posere, smile og le.
Men i dette tilfellet er det ikke aktiviteten, men selve bildene som er målet. Og flotte bilder som foreviger pappapermisjonen er en uvurderelig gave som alle pappaer bør kunne se verdien av!
| For pappa: |   |
| For baby: |   |
Kontaktinfo
Det finnes mange fotografer som spesialiserer seg på babybilder. Vi kan anbefale fotograf Ansgar Valbø på det varmeste!
E-post: ansgar@valbo.no
Telefon: 91 15 52 72
@permisjon.com 
Tilbaketråkk: Oversikt over aktiviteter | @permisjon.com